450 kilo i narkose
På hestesykehuset til EMPET har kirurg Lars Moen og hans team hendene fulle. Målet er å bli som en fastlegeordning for de lokale hestene.
Sist oppdatert: 10. november 2025
På hestesykehuset til EMPET har kirurg Lars Moen og hans team hendene fulle. Målet er å bli som en fastlegeordning for de lokale hestene.
Sist oppdatert: 10. november 2025
Denne artikkelen stod første gang på trykk i Romerikes Blad – 20 mars 2016.
Det lukter desinfeksjon og ren sagflis på EMPET Romerike Hesteklinikk. Et ti måneder gammelt føll vrinsker forsiktig i nærmeste bås og ser med store, blanke øyne bort mot operasjonssalen. På operasjonsbordet der inne ligger Ernis Lane, en tre år gammel varmblodstraver fra Nannestad Hestesportssenter. Det er 450 kilo hest – i full narkose. Ernis Lane har en løs beinbit i hasen på høyre bakbein, som kirurg Lars Moen og hans team skal fjerne. Med blå frakker, hvite munnbind og grønne hetter jobber de raskt og effektivt. Alt er gjort klart på forhånd. Dørene blir brått lukket igjen. Føllet kaster med hodet. Sparker litt i sagflisen. Og vrinsker igjen.
Inne bak de lukkede dørene lager kirurg Lars Moen fra Aurskog to sår med skalpellen i traverhestens høyre bakbein, som er nøye vasket med desinfeksjon. Han har gjennomført denne type operasjon flere tusen ganger i løpet av sine 20 år i bransjen, og holder skalpellen i et sikkert grep. Det kommer godt med.
– Hester er store, tunge dyr. De har så tunge innvoller og så tung kropp at de kan dø av sin egen kroppsvekt hvis de ligger for lenge, forteller veterinær Ellen Giving.
Så nikker hun litt mot Lars.
– Men Lars er en av Norges aller raskeste på denne type kikkhullsoperasjoner, så dette tar ikke lang tid.
Det durer i en pustemaskin, som gir Ernis Lane oksygen og gass gjennom en tube i munnen. Det er denne gassen som får ham til å sove. Fra en tv-skjerm vises hjerterytmen og pulsen, som går i en jevn rytme.
– Dette er en toppkandidat. En varmblodstraver er godt trent og har lav hvilepuls. Alle verdiene er veldig stabile, forteller veterinær Kristin Lund-Hotvedt og stryker den sovende hesten forsiktig over mulen.
Hun er innkalt som ekstrahjelp denne uka. Ventelistene på klinikken er lange, det samme er arbeidsdagene. Det er mange hesteeiere som vil til Lars og hans team.
Det hele startet i 8. klasse for Lars, da han var 14 år og skulle ut i arbeidspraksis i hjembygda Aurskog-Høland.
– Jeg har alltid vært interessert i biologi og medisinsk vitenskap, og jeg så alltid på naturprogrammer. Da jeg fikk være med dyrlege Per Ivar Nordby på jobb i to uker i Høland, var jeg bitt av basillen. Da var det ikke tvil. Jeg viste at det var dyrlege jeg skulle bli, forteller Lars.
Han jobbet først fem år som veterinær på Jessheim Dyreklinikk, før han begynte på Bjerke Dyrehospital i Oslo. Der ble han i 18 år. I sju av årene som daglig leder.
Det var også der han jobbet da veterinær Nicolai Setsaas ringte ham en gang på sensommeren i fjor.
– Nicolai hadde drømt om å starte en egen hesteklinikk på Romerike i flere år, og ringte meg for å fortelle at han gjerne ville ha meg med på laget. Jeg måtte gå litt i tenkeboksen, men fant vel ut at det var på tide å gjøre noe nytt, forteller Lars.
Ryktene om et splitter nytt hestesykehus begynte å spre seg i hestemiljøet. Og 4. januar i år ble det hele en realitet da Romerikes første hesteklinikk åpnet dørene for aller første gang. Beliggenheten ble Riis gård på Kjeller, vegg i vegg med EMPET Skedsmo Dyresykehus.
Lars og Nicolai fikk også med seg veterinær Ellen Giving på laget. Sistnevnte har mye erfaring med narkose på hest. Sammen ville de tilby noe litt utenom det vanlige.
– Vi vil ikke bli så store at det føles som en institusjon, som det er mange andre steder. Vi har faste hesteeiere som kommer hit, og vi ønsker å følge opp pasienter og kunder perosnlig, sier Lars.
– Vi er nesten litt som en fastlegeordning for hester. Her vet man hvilken veterinær man kommer til, smiler Ellen.
Omtrent samtidig som EMPET Romerike Hesteklinikk åpnet dørene, løp det ti måneder gamle føllet Gullet rundt på tunet til Lena og Morten Haugland på Løten.
– Hun ble akutt halt ute i hagen og fikk et kjempehovent kne. En lokal veterinær kom hjem til oss og tok bilder, og satte oss i dialog med EMPET Romerike Hesteklinikk. Lars Moen er en anerkjent kirurg, og da går man der han er, sier hesteeier Lena Haugland, og mannen Morten nikker.
De driver et lite oppdrett av American Quarter Horse, og har fem hester hjemme på småbruket.
Det er føllet deres som nå står inne i den nærmeste boksen og vrinsker og kaster på hodet. Gullet skal nemlig også gjennom en kikkhullsoperasjon.
Det er hennes tur etter varmblodstraveren fra Nannestad, som nå ligger der inne på operasjonsbordet i full narkose.
– Uff, jeg kjenner at det kniper litt i øynene, jeg nå, sier Lena.
– Vi føler at vi er i gode hender, absolutt. Men jeg gruer meg for det.
veterinær ellen Giving kommer smilende mot dem.
– Å, se på henne. Hun er fryktelig søt!
Veterinæren går inn i båsen til Gullet og begynner å rufse og gre ut sagflis fra halen hennes.
– Vi rakk ikke noe morgenstell i dag, ler hesteeier Lena.
– Det går helt fint. Vi prøver bare å ha det så rent som mulig inne på operasjonssalen, så vi ikke trenger å gi antibiotika. Det er så fort gjort å få resistensproblemer på klinikken, forklarer Ellen og begynner å gjøre Gullet klar til kikkhullsoperasjonen.
EMPET Romerike Hesteklinikk er en av fire klinikker i Norge som utfører artroskopi på hest, som er en undersøkelse med kamera. Klinikken tok i bruk den splitter nye og moderne operasjonssalen 4. mars i år. Inne bak de lukkede operasjonsdørene er Lars nå i gang med kikkhullsoperasjonen i traverhestens høyre ben. Lars snakker litt gjennom det hvite munnbindet mens han følger nøye med på tv-skjermen som viser innsiden av hestens hase.
– Det har vært stor trafikk her siden vi åpnet, og det er vi veldig glade for. Vi hadde åtte operasjoner sist uke. Det er fint å være med å skape noe nytt, og det er gøy å være med å bedre hestevelferden, sier han.
20 minutter senere er operasjonen over, og hesten skal kobles fra. Men veterinær Kristin vil ikke la teamet trille Ernis Lane inn på oppvåkningsrommet riktig enda.
– Ved rutineoperasjoner som denne skjer det sjelden noe galt. Men jeg vil forsikre meg om at hesten puster fint selv før vi triller den videre, sier hun.
Det blir stille rundt operasjonsbordet. Lenge.
– Maskinen har pustet for den. Den må begynne å puste ordentlig selv. Ellen, vil du?
Veterinær Ellen tar fart og gir hesten et kraftig trykk med begge hender mot hjertet. To trykk. Og så ett til.
– Sånn! Flink hest. Der puster den selv Med litt hjelp fra Ellen så gikk jo dette fint, smiler Kristin.
Teamet triller hesten inn på oppvåkningsrommet. Det er også her de får hesten til å legge seg ned før operasjonen. Det er egentlig her ting kan bli kritisk.
– Vi må passe på så hesten ikke slår seg når vi gir den medikamentene som gjør at den legger seg ned før operasjonen. Og vi må passe på så den ikke reiser seg opp før den er ordentlig våken etter narkosen, forteller Kristin i det hesten blir heist vekk fra operasjonsbordet med en lift som henger i taket.
Varmblodstraveren Ernis Lane og trener Herman Tvedt fra Nannestad hestesportsenter kan puste lettet ut. Alt har gått fint med toppkandidaten, og nå kan karrieren på veddeløpsbanen starte. – Han er bare tre år og skal ha sitt første løp nå til sommeren. Vi er veldig fornøyd med Lars Moen og EMPET Romerike Hesteklinikk, og har vært hos ham med flere av hestene våre. Han er en veldig flink dyrlege, sier Herman Tvedt.
Så er turen kommet til føllet Gullet. Hesteeier Lena rister på hodet.
– Vi orker ikke å være her, så vi reiser til farmoren min på Lambertseter, sier hun og gir Gullet et kyss på mulen.
–Hun er jo på en måte babyen vår. Det er nesten som når barna våre skal operere. Ikke noe gøy, sier hun.
De vinker til det lille føllet og går fort ut hoveddøra til klinikken.
Dagen etter kan Lena fortelle at Gullet har det helt fint.
– Hun hadde ingen skader på sener eller ledd i kneet, det var jo det vi var mest redde for. Vi fikk henne med oss hjem i går, og prognosene er gode. Hun skal ha oppfølging hos en lokal veterinær, og målet er at hun blir hundre prosent frisk igjen, forteller Lena over telefon fra småbruket på Løten.
– Og jeg må si at jeg er strålende fornøyd med hvordan vi ble tatt imot av Lars og hans team. De gjør en kjempegod jobb, og vi følte oss trygge hele veien. Det er veldig viktig.
