Dette må du tenke på når du har en eldre katt

Katten regnes for å være senior når den er mellom 7-10 år, avhengig av rase. Fra denne alderen av er det svært viktig med årlige sjekker, slik at det kan stilles en tidlig diagnose av sykdommer som kan påvirke eldre katter.

– Noen sykdommer kan forebygges, for eksempel diabetes, mens andre er knyttet til aldring, som leddgikt. En tidlig diagnose gir bedre resultater og kan redusere utviklingen av kroniske sykdommer, sier hun.

Inês forteller at når en katt befinner seg i senior (11-14 år) og super-senior (15+ år) livsfasen, er det viktig å lage en plan sammen med veterinæren og tilpasse antallet kontroller per år til de eventuelle sykdommene katten din har utviklet. – Anbefalingen er å gjennomføre en kontroll hver 4-6 måned, sier hun.

Sykdom og atferdsendringer hos seniorkatter

Aldring kan medføre noen atferdsendringer, vanligvis som et resultat av gradvis tilpasning til fysiologiske endringer. – Dette er ikke alltid tydelig, med mindre du ser etter tegn på aldring. Eldre katter jakter mindre, tilbringer mindre tid utendørs, er generelt mindre aktive og sover i lengre perioder, forklarer hun.

Hun forteller at katten kan bli mer kresen, bli mindre leken, samt bruke stemmen sin mer.

– Det er veldig vanlig at katten blir mer usikker og dermed mer avhengig av deg. Imidlertid er det viktig å merke seg at noen endringer kan være resultat av sykdom, spesielt unormal tørste, økt eller tapt appetitt eller aggressivitet. Ved slike atferdsendringer er det viktig å snakke med veterinæren din.

De vanligste sykdommene hos eldre katter er blant annet:

• Tannsykdom
• Hypertensjon
• Kronisk nyresykdom
• Artrose
• Hyperthyroidisme
• Diabetes mellitus
• Fedme

Hjemmepleie: Inês sine beste tips og triks

Symptomer du må ta på alvor:

• Tap av appetitt
• Vekttap
• Drikker oftere (eller en større mengde per dag).
• Stivhet, halt eller vanskeligheter med å hoppe. Knuter eller hevelser hvor som helst på kroppen.
• Balanseproblemer, desorientering eller ubehag.
• Toalettuhell eller vanskeligheter med å passere urin eller avføring.
• Endring i atferd som for eksempel at den gjemmer seg, er aggressiv, overdreven vokalisering (spesielt om natten).

Pelsstell:

Eldre katter trenger hjelp med hygiene på grunn av tap av elastisitet, mulig leddgikt og kanskje også fedme. Rens øyne, ører, anus, og børst pelsen (spesielt hvis katten har lang pels). Vurder hygienisk klipp for å forhindre floker og for at det skal være lettere å rengjøre dem. Hyppig pelsstell vil også forhindre hårballer.

Kloklipp:

Eldre katter er mindre i stand til å trekke klørne tilbake. Klørne kan vokse seg for lange og sette seg fast i interiøret. Klørne kan også bli så lange at de vokser innover i putene på potene. Sjekk klørne ukentlig. Å ha stolper og horisontale kloreapparater kan hjelpe med å opprettholde korte klør.

Toalettvaner:

Sørg for at det finnes et kattetoalett innendørs, selv om katten din har mulighet til å gå fritt ute. Dette gir deg muligheten til å sjekke og oppdage endringer i urinen eller avføringen som kan indikere en sykdom.

Plasser kattetoalettet på et rolig sted, bort fra mat og vann (for katter med en kognitiv dysfunksjon, kan du plassere dette i samme rom). Ideelt sett bør toalettet være åpent med lave sider festet fast for å unngå velt. For katter som lider av en sykdom som øker hyppigheten av urinering, vurder å ha 3-5 cm dybde med sand i toalettet.

Tannpleie:

Å børste tennene er viktig for å forebygge og oppdage tannsykdommer. Det er viktig å ta en jevnlig tannsjekk hos veterinæren.

Appetitt:

Eldre katter har vanligvis lavere appetitt (som følge av tap av lukt), og evnen til absorpsjon av næringsstoffer gjennom tarmen er redusert.

Tilby 4-6 små måltider om dagen for å øke næringsopptaket. Tilby mat som er forsiktig oppvarmet for å øke smak og lukt (eldre katter kan nemlig miste evnen til å smake og lukte ordentlig). Prøv forskjellige smaker og typer mat. Spesielt katter med tannsykdom kan ha smerter og ikke ønske å spise tørrfôr. Server maten i en bred og grunn skål for å hjelpe katten med å finne maten (med tanke på tap av lukt og syn). Vurder å heve skålen fra gulvet for en mer komfortabel spisestilling (spesielt viktig for katter med leddgikt). Å sitte, klappe og prate med katten din under måltidene kan øke appetitten. Håndmating kan vurderes dersom katten foretrekker det.

Vanninntak:

Eldre katter kan lettere bli dehydrert. Flere skåler med vann på tilgjengelige steder i huset kan stimulere katten til å drikke mer. Unngå plastskåler, da det kan gi en ubehagelig smak i vannet. Keramikkskåler kan være et godt alternativ. Vann i bevegelse vil stimulere katten til å drikke, så vurder gjerne en vannfontene.

Leketid:

Rolig lek anbefales for å opprettholde fysisk og mental stimulering.

Vurder følgende leker:

• Sparkeleke: Rektangulær eller sylindrisk mellom 15-20 cm.
• Pappeske: Med en åpning vendt mot katten. Dette vil stimulere katten til å utforske boksen og leke, uten å forårsake smerte på grunn av hopping inn og ut av boksen.
• Bagger eller papirposer uten håndtak: Fjern håndtakene for å unngå ulykker, da de kan bli fanget rundt nakken deres.
• Puslespillfôring: Stimulerer katten mentalt og kan være en fin aktivitet når katten din er alene hjemme.

Skjule-, sove- og hvilesteder:

Sørg for at katten din fortsatt har tilgang til noen favorittsteder:

• Plasser ramper eller trapper til katten ved sofaen, sengen eller vinduet.
• Ha tilgjengelige varme senger og/eller hvilesteder på gulvet slik at katten din kan se ut av vinduet/balkongdøren eller ta seg en fin lur i løpet av dagen.
• Å tilby tilgjengelige gjemmesteder/private steder er essensielt, spesielt når du har besøk. Dette gjør at katten din kan gjemme seg og redusere stressnivået når det er fremmede til stede.