Feber hos hest

Rådene her gjelder voksne hester. Et veiledende normalområde er omtrent 37,0 til 38,6 °C, men temperaturen varierer mellom hester. Føll må vurderes annerledes, og tallene alene avgjør ikke om hesten er frisk.

Det er nyttig å kjenne hestens temperatur når den er frisk og i ro. Temperaturen måles i endetarmen med et digitalt termometer. Be om å få vist hvordan du gjør dette trygt hvis du er usikker, og la være å måle dersom du risikerer å bli sparket. Et berøringsfritt termometer gir ikke nødvendigvis et sammenlignbart mål.

I tillegg til høyere temperatur kan du merke at hesten:

• er mindre oppmerksom eller virker slapp
• spiser dårligere
• hoster eller har utflod fra nesen
• har løs avføring

Feber kan komme før andre symptomer blir tydelige. Noter temperaturen, tidspunktet og endringer i appetitt eller aktivitet. Det er lettere å oppdage slike endringer når du kjenner hestens vanlige tilstand.

Ring veterinæren når hesten har feber. Ring også dersom hesten virker syk selv om temperaturen ligger innenfor det vanlige området. Ikke vent på et bestemt tall hvis allmenntilstanden er dårlig.

Pustevansker, ustøhet, kollaps eller en hest som ikke vil bevege seg, krever kontakt med en gang. Dersom du ikke kan måle temperaturen trygt, skal det ikke forsinke telefonen.

Feber kan skyldes en smittsom sykdom. Begrens kontakt med andre hester inntil du har fått råd, og opplys om feberen før eventuell transport til en klinikk.

Infeksjoner er én mulig årsak til feber. Andre betennelsestilstander kan også gi temperaturstigning. Veterinæren må undersøke hesten for å finne årsaken.

Høy kroppstemperatur etter hard aktivitet eller i varmt vær kan skyldes overoppheting. Det er en annen mekanisme enn feber og kan også være alvorlig. Fortell derfor hva hesten har gjort før målingen og hvilke forhold den har stått i.

Veterinæren undersøker hesten og spør når feberen begynte og hvordan hesten har vært siden. Fortell om andre syke hester, reiser, nye hester på stallen og nylig behandling.

Funnene avgjør om det er behov for blodprøver eller andre undersøkelser. Noen ganger blir tegnene på årsaken tydeligere etter hvert, slik at hesten må undersøkes på nytt.

Behandlingen avhenger av årsaken og hvordan hesten er påvirket. Veterinæren vurderer hvilke tiltak som trengs, og hvordan hesten skal følges opp.

Ikke gi febernedsettende eller smertestillende legemidler på eget initiativ. Slike legemidler kan ha bivirkninger, og preparat og dose må vurderes for den enkelte hesten. Medisinbruken kan også maskere andre symptomer som kan være viktige å plukke opp tidlig i et sykdomsforløp.

Feber har mange årsaker og kan ikke forebygges med ett bestemt tiltak. Smittevern bidrar til å begrense spredning av infeksjoner: hold syke hester adskilt etter veterinærens råd, bruk eget utstyr og vær nøye med håndhygienen.

Forløpet avhenger av hva som har gitt feber. Avtal med veterinæren når temperaturen skal måles igjen, hvilke endringer som krever ny kontakt og om hesten trenger en kontroll.