Blågrønnalgeforgiftning hos hund

Symptomene avhenger av hvilket giftstoff hunden har fått i seg og hvor mye den er eksponert for. Noen cyanotoksiner kan gi symptomer svært raskt, mens andre kan gi et mer forsinket sykdomsforløp.

Vanlige symptomer inkluderer:

• Oppkast eller diaré
• Sikling
• Slapphet eller svakhet
• Uro eller ustøhet
• Skjelvinger
  

Ved alvorlig forgiftning kan hunden utvikle:

• Muskelstivhet eller kramper
• Lammelser
• Pustevansker
• Kollaps

Ved forgiftning med levertoksiner kan det utvikles alvorlig leverskade med blant annet gule slimhinner (gulsott) og blødningstendens.

Kontakt veterinær umiddelbart dersom hunden har drukket av eller badet i vann med synlig oppblomstring av cyanobakterier, eller hvis den har spist klumper eller ansamlinger av cyanobakterier fra vannkanten, steiner eller bunnen.

Hunden kan virke helt frisk i starten, men enkelte cyanotoksiner kan gi alvorlige symptomer svært raskt. Ved kjent eller mistenkt eksponering bør du derfor ikke vente på at symptomer skal oppstå før du kontakter veterinær.

Forgiftning oppstår oftest etter kontakt med ferskvann med oppblomstring av cyanobakterier. Dette sees særlig i innsjøer, tjern og andre næringsrike vannforekomster i varme perioder.

Hunden kan få i seg cyanobakterier ved å:

• Drikke vannet
• Svelge vann mens den bader eller svømmer
• Spise klumper eller ansamlinger av cyanobakterier fra steiner, bunnen eller vannkanten
• Slikke cyanobakterier av pelsen etter bading
  

Hvorfor er blågrønnalger giftige?

Det finnes flere typer cyanotoksiner. Noen, blant annet microcystiner, kan gi alvorlig leverpåvirkning, mens andre, som anatoksiner og saxitoksiner, påvirker nervesystemet.

Hvilket giftstoff hunden har fått i seg, har derfor betydning for hvilke symptomer som oppstår og hvor raskt de utvikler seg.

Veterinæren vil først kartlegge om hunden har vært i kontakt med vann der det er mistanke om cyanobakterier, og vurdere hvilke symptomer hunden har.

Blodprøver kan brukes til å undersøke blant annet leverfunksjon og tegn på påvirkning av blodets koagulasjon. Ved nevrologiske symptomer vurderes også behovet for behandling av kramper og andre komplikasjoner.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å sende inn prøver for analyse av cyanotoksiner, for eksempel til Veterinærinstituttet. Veterinæren vurderer om det er relevant å sende inn prøve ut fra eksponeringen og hundens symptomer.

Det finnes ingen spesifikk motgift mot cyanotoksiner. Behandlingen består derfor av å begrense videre opptak av giftstoffer og av symptomatisk og støttende behandling, tilpasset hvilken type forgiftning som mistenkes.

Dersom hunden kommer til veterinær tidlig etter inntaket og er stabil, kan det være aktuelt å redusere videre opptak av giftstoffene fra mage-tarmkanalen. Dette kan blant annet innebære fremkalling av oppkast.

Videre behandling kan omfatte:

• Intravenøs væskebehandling
• Aktivt kull ved tidlig eksponering, særlig ved mistanke om microcystiner
• Leverbeskyttende behandling ved levertoksiner
• Behandling av blødningsforstyrrelser ved behov
• Legemidler mot skjelvinger eller kramper
• Oksygenbehandling ved behov
• Oppvarming og korrigering av væske- og elektrolyttforstyrrelser
• Intensivbehandling ved alvorlig forgiftning

Aktivt kull har best effekt når det gis tidlig, og effekten kan variere mellom ulike cyanotoksiner. Ved microcystinforgiftning kan andre tiltak også være aktuelle.

Dersom hunden har badet i eller vært i kontakt med vann der det er mistanke om cyanobakterier, bør den skylles grundig med rent vann så snart som mulig. Dette reduserer risikoen for at hunden får i seg cyanobakterier når den slikker pelsen.

Hindre hunden i å slikke seg og ikke la den fortsette å oppholde seg i området. Kontakt veterinær så raskt som mulig ved kjent eller mistenkt eksponering.

Blågrønnalgeforgiftning kan være svært alvorlig. Prognosen avhenger blant annet av hvilket giftstoff hunden har fått i seg, hvor mye den er eksponert for og hvor raskt behandling starter.

Nevrotoksiner kan føre til alvorlig sykdom, lammelser og pustestans på kort tid, mens levertoksiner kan gi omfattende leverskade og blødningsforstyrrelser.

Tidlig behandling kan være avgjørende for overlevelse, men alvorlig forgiftning kan være dødelig selv med behandling.