Epilepsi hos hund

Symptomene på epilepsi kan variere, men de vanligste tegnene på et anfall inkluderer:

• Plutselige rykninger eller kramper: Hunden kan falle om/legge seg ned og få kraftige muskelrykninger. Mange “padler” med beina.
  
• Stivhet: Hunden kan bli stiv i kroppen.
  
• Sikling: Unormalt mye sikling kan forekomme under anfall.
  
• Bevissthetstap: Hunden kan virke fjern og lite responsiv, mange kan også miste bevisstheten.
  
• Urinering eller avføring: Noen hunder kan miste kontrollen over blæren slik at de urinerer under anfall. Enkelte hunder kan også ha avføring under anfall.
  
• Desorientering etter anfall: Hunden kan virke forvirret eller ustø i etterkant av anfallet.
  

Tre faser av et epileptisk anfall

1. Forvarsel (aura): Hunden kan virke urolig, sutre eller søke nærhet. De merker ofte at noe er i ferd med å skje. Hos hunder som har hatt flere anfall kan man kjenne igjen symptomer som oppstår i forkant av anfallet. Denne fasen kan vare fra noen sekunder til minutter før anfallet inntreffer.
   
2. Anfallsfasen: Denne fasen er der man ser selve anfallet, hvor hunden får kramper, rykninger og/eller mister bevisstheten. De fleste anfall varer et par minutter eller kortere, og går over av seg selv.
   
3. Etterfase (postiktal fase): Hunden kan være forvirret, trøtt eller nervøs i etterkant av anfallet. Denne fasen kan vare minutter til flere timer etter et anfall. 

• Hvis hunden din har sitt første anfall.
  
• Hvis anfallene varer lenger enn fem minutter.
  
• Hvis hunden får flere anfall på kort tid (klyngeanfall).
  
• Hvis hunden virker sløv eller unormalt trøtt etter et anfall.
  
• Hvis anfallene endrer seg eller blir verre, eller dersom anfallene kommer med økende hyppighet.

Epilepsi hos hund kan deles inn i to hovedtyper: primær (idiopatisk) epilepsi og sekundær (symptomatisk) epilepsi.

1. Primær (idiopatisk) epilepsi

Ved denne formen for epilepsi finner man ingen klar årsak til anfallene. Primær idiopatisk epilepsi kan være genetisk. Hvordan det nedarves er ukjent.

Enkelte raser er mer utsatt, inkludert:

• Border collie
• Golden retriever
• Labrador retriever
• Beagle
• Boxer
• Belgisk fårehund

2. Sekundær (symptomatisk) epilepsi

Ved denne formen for epilepsi finnes det en underliggende årsak til anfallene.

Man kategoriskerer gjerne denne formen for epilepsi i to ulike grupper, hvor den ene kategorien omfatter sykdom utenfor hjernen og sentralnervesystemet, mens den andre formen omfatter sykdom i hodet og/eller sentralnervesystemet.

Anfall forårsaket av sykdommer utenfor hjernen/sentralnervesystemet:

• Indremedisinske sykdommer:
  • Leversykdom
  • Nyresykdom
  • Lavt blodsukker
  • Elektrolyttforstyrrelser (forstyrrelser i saltbalansen)
• Forgiftning
  
  

Anfall forårsaket av sykdommen i hjernen/sentralnervesystemet:

• Hodeskade eller traume
• Hjernehinnebetennelse
• Svulster i hjernen

Epilepsi kan være en vanskelig diagnose å stille. Det krever en grundig utredning hos veterinær, da det ikke finnes en enkel eller god test for å stille diagnosen.

Epilepsi er en utelukkelsesdiagnose, som betyr at alle andre årsaker til anfall må utelukkes før diagnosen epilepsi kan stilles.

Veterinæren vil vanligvis bruke flere metoder for å finne ut om hunden har epilepsi:

• Gjennomgang av symptomer: Veterinæren ønsker å kartlegge når og hvordan anfallene oppstår, samt få et bilde av hvordan anfallet ser ut. Veterinæren ønsker også informasjon om hvor lenge anfallene varer.

• Klinisk undersøkelse: Veterinæren vil gjøre en grundig generell undersøkelse av hunden. Eventuelle avvik ved generell undersøkelse vil kunne gi en mistanke om underliggende årsak.

• Nevrologisk undersøkelse: Veterinæren gjør en nevrologisk undersøkelse av hunden. Eventuelle avvik ved nevrologisk undersøkelse kan gi en mistanke om underliggende årsak.

• Blodprøver: Fulle blodprøver anbefales for å utelukke indremedisinske sykdommer som kan forårsake anfall.

• Ultralyd og/eller røntgen: Ultralyd og/eller røntgen av bukhulen og brysthulen vil kunne hjelpe oss å utelukke underliggende årsaker til anfall.

• MR-skanning: MR av hodet kan gjøres for å utelukke svulster, betennelser eller andre problemer i hjernen som forårsaker anfall.

Behandlingen av epilepsi hos hund avhenger av underliggende årsaker til anfallene. Dersom man finner en underliggende årsak til anfallene må denne behandles for å kunne bli kvitt anfallene. I tilfeller ved primær (idiopatisk) epilepsi hvor man ikke finner noen underliggende årsak kan man forsøke behandling med krampestillende medisiner.

Om behandling settes inn, og hvilken behandling som eventuelt settes inn, avhenger av hvor alvorlig og hyppig anfallene er.

Medisinsk behandling

• Antiepileptiske medisiner: Det finnes flere ulike typer medisiner som kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene. Mange hunder kan bli anfallsfrie. Medisiner som settes inn er ofte fenobarbital eller levetiracetam, noen ganger setter man inn kaliumbromid.
  
• Doser tilpasses individuelt: Veterinæren justerer dosen basert på hvordan hunden responderer. På flere av medisinene kan man også kontrollere at dosenivået er korrekt med blodprøve.
  
• Regelmessige blodprøver: For å sikre at medisinendosen er korrekt, og at medisinen fungerer uten at hunden utvikler bivirkninger.

Livsstilsendringer

• Unngå triggere: Som stress og høye lyder.
  
• Regelmessig rutine: Gå turer og mat på samme tid hver dag.
  
• Trygg soveplass: Gi hunden et rolig og trygt sted å slappe av.

Hva bør du gjøre hvis hunden får et anfall?

• Hold deg rolig: For bedre kontroll over situasjonen og for å unngå stress for hunden.
  
• Ikke prøv å holde hunden fast: Dette kan skade både deg og hunden. En hund i anfall er ikke bevisst og vet ikke hva den gjør. Hunder kan bite under anfall.
  
• Fjern farlige gjenstander: Sørg for at hunden ikke skader seg.
  
• Registrer varigheten: Noter hvor lenge anfallet varer.
  
• Kontakt veterinær: Hvis anfallene varer lenger enn fem minutter, eller hvis de kommer tilbake raskt, må veterinær kontaktes umiddelbart. Dette er en akutt tilstand som krever behandling.

Epilepsi kan ikke alltid forebygges. Dersom man har en hund med epilepsi kan man redusere risikoen for anfall ved å:

• Sørge for at hunden får et balansert kosthold.
  
• Unngå kjente triggere som stress eller blinkende lys.
  
• Gi medisiner til faste tider (hvis hunden har fått medisiner mot epilepsi).
  
• Ha et trygt og rolig miljø hjemme.

Med riktig behandling kan mange hunder med epilepsi leve et godt liv. Behandlingen må ofte tilpasses hver enkelt hund, og det kan ta tid å finne riktig dosering av medisiner.

FAQ – Vanlige spørsmål om epilepsi hos hund

Hva bør jeg gjøre mens hunden min har et epileptisk anfall – skal jeg holde den eller la den ligge?
Du bør la hunden ligge og sørge for at den ikke skader seg. Ikke prøv å holde den fast. Hunder i anfall er sjeldent bevisste, de vet derfor ikke hva de gjør og kan bite.

Hvor ofte kan epileptiske anfall forekomme, og er det direkte farlig for hunden?
Hyppigheten varierer. Noen hunder får sjeldent anfall, mens andre får det ofte. Hyppige anfall kan være farlig uten behandling. Anfall som varer over 5 minutter kan bli livstruende dersom man ikke får stoppet dem, akutt behandling hos veterinær er da nødvendig.

Finnes det ting som kan utløse anfall hos hunder med epilepsi, for eksempel stress eller blinkende lys?
Ja, triggere som stress, blinkende lys, høye lyder eller endringer i rutine kan utløse anfall.

Må en hund med epilepsi gå på medisiner resten av livet for å kontrollere anfallene?
De fleste hunder med epilepsi trenger medisiner hele livet for å holde anfallene under kontroll.

Kan hunden merke selv at et anfall er på vei, og er det noen tegn jeg som eier kan se før det skjer?
Ja, noen hunder viser tegn på uro, slikker seg rundt munnen eller søker trøst rett før et anfall (aura-fasen). Mange eiere lærer seg å kjenne igjen disse symptomene.