Dilatert kardiomyopati (DCM) hos hund

• Tegn på nedsatt utholdenhet
• Noen hunder kan kollapse ved aktivitet
• Hoste, spesielt etter aktivitet
• Rask pust eller pustebesvær
• I noen tilfeller nedsatt appetitt og vekttap
• Plutselig død (spesielt hos enkelte raser)

Kontakt veterinær dersom hunden din viser tegn på nedsatt utholdenhet, hoste, besvimelse eller andre symptomer på hjertesvikt. Hunder av utsatte raser bør gjennomgå årlig screening fra 2–3 års alder for å oppdage sykdommen tidlig.

For å oppdage hjertesvikt så tidlig som mulig kan du måle Sovende Respirasjons-Rate (SRR).

SRR er antall pust per minutt når hunden sover. En normal SRR for hunder skal være under 30 innpust per minutt. For å telle SRR, se på hundens mage og tell hvor mange ganger den beveger seg ved innpust.

Hvilke raser er mest utsatt?

• Doberman: 45–63 % utvikler sykdommen i USA og Canada. Høy risiko for plutselig død.
• Boxer: Kan utvikle ARVC, en sykdom som kan føre til DCM.
• Gran Danois: Omtrent 35 % utvikler hjertesykdom. Hannhunder er mer utsatt.
• Irsk Ulvehund: 29 % utvikler DCM, oftere hannhunder.
• Andre utsatte raser: St. Bernard, Newfoundland, Saluki og Cocker Spaniel.

Dilatert kardiomyopati (DCM) skyldes sykdom i hjertemuskulaturen, som svekker hjertets evne til å pumpe blod. Årsakene kan variere:

• Arv: DCM er genetisk og kan være vanlig hos enkelte raser (Doberman, Boxer, Gran Danois, Irsk Ulvehund).
• Mangel på aminosyrer: Taurin og karnitin, spesielt hos Cocker Spaniel, Dalmatiner på u/d-diett og hunder på hjemmelaget diett uten tilskudd.
• Bivirkninger av medisiner: Visse cellegiftmedisiner kan skade hjertemuskulaturen.
• Høy hjertefrekvens over tid: Langvarig belastning på hjertet kan forverre tilstanden.

Diagnostisering av Dilatert kardiomyopati (DCM) starter med en grundig klinisk undersøkelse, utført av en kardiolog – en veterinær med spesialisering i hjertesykdommer.

For å bekrefte diagnosen og vurdere alvorlighetsgraden av sykdommen, kan følgende undersøkelser utføres:

• Ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi): Dette er den mest nøyaktige metoden for å vurdere hjertets størrelse, pumpefunksjon og strukturelle endringer.
• Røntgen av brysthulen: Brukes for å oppdage væskeansamling i lungene, som kan tyde på hjertesvikt.
• Ultralyd av lungene: Kan utføres for å påvise væskeansamling (lungeødem) ved mistanke om hjertesvikt.
• EKG (Elektrokardiogram): Anbefales dersom det er mistanke om rytmeforstyrrelser eller hvis hunden kollapser.
• Holter (24-timers EKG): Brukes for å overvåke hjertets rytme kontinuerlig, spesielt ved mistanke om episoder som ikke oppdages ved en enkel EKG.
• Blodprøve: For å måle nivået av aminosyrer som taurin og karnitin, spesielt hos utsatte raser.

Veterinæren vil bruke resultatene fra disse undersøkelsene til å stille en nøyaktig diagnose og vurdere hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Behandling av Dilatert kardiomyopati (DCM) avhenger av hvor alvorlig sykdommen er:

• Hjertemedisiner: Legemidler som forbedrer hjertets pumpefunksjon og reduserer belastningen på hjertet.
• Diuretika: For å redusere væskeansamling i kroppen ved hjertesvikt.
• ACE-hemmere: Kan brukes for å senke blodtrykket og redusere belastningen på hjertet.
• Rytmestabiliserende medisiner: Ved rytmeforstyrrelser kan det være nødvendig med spesifikke medisiner.
• Kosttilskudd: Taurin og karnitin anbefales til raser med kjent mangel.

Behandlingen tilpasses individuelt av veterinæren, basert på sykdommens alvorlighetsgrad og hundens generelle helse.

Selv om DCM ofte er genetisk, finnes det noen tiltak som kan redusere risikoen for sykdomsutvikling:

• Årlig screening: Hunder av utsatte raser bør undersøkes jevnlig med ultralyd og EKG fra de er 2–3 år gamle.
• Balansert fôr: Gi et komplett hundefôr som inneholder nødvendige næringsstoffer, inkludert taurin og karnitin.
• Unngå overdreven fysisk aktivitet: Hunder med kjent hjertesykdom bør ikke overbelastes.
• Regelmessig veterinærkontroll: Følg opp anbefalingene fra veterinæren.

Ved å overvåke hundens helse nøye, kan DCM oppdages og behandles tidligere, noe som forbedrer prognosen.

Prognosen for DCM varierer avhengig av når sykdommen oppdages og hvordan den behandles. Hunder som får tidlig diagnose og riktig behandling kan leve lenger med god livskvalitet. Uten tidlig oppdagelse kan DCM utvikle seg raskt og føre til hjertesvikt eller plutselig død.

For å forbedre prognosen anbefales det at utsatte raser screenes årlig, slik at sykdommen kan oppdages og behandles i en tidlig fase.