Jursvulst hos hund

Jursvulster hos hund er en av de vanligste kreftformene hos tisper, spesielt hos de som ikke er steriliserte. Risikoen øker med alderen, og det er viktig å oppdage og behandle svulstene tidlig for å bedre prognosen.

Symptomer på jursvulster hos hund

  • Kuler i jurvevet, ofte nær de bakerste jurkjertlene
  • Rask vekst av kul(er)
  • Manglende avgrensning mellom kul og friskt vev
  • Kul som er fastbundet til underliggende vev
  • Kul som begynner å sprekke opp eller væske
  • Flere små kuler som kan være lokalisert på ett eller flere steder

Når bør du oppsøke veterinær?

Kontakt veterinær dersom du merker kuler i jurvevet hos hunden, spesielt hvis kulen:

  • Vokser raskt
  • Føles hard og uregelmessig
  • Er festet til underliggende vev
  • Væsker eller sprekker opp

Selv om ikke alle kuler er ondartede, er det viktig å få en veterinærvurdering for å avgjøre om videre undersøkelser er nødvendige.

Be om vurdering fra en veterinær

Om du kjenner igjen disse symptomene er det anbefalt å ta dyret med til veterinær for en vurdering. Finn en klinikk nær deg.

Vanlige årsaker

Jursvulster oppstår som følge av unormal cellevekst i jurkjertlene. Risikoen er høyere hos tisper som ikke er steriliserte. Følgende faktorer kan øke risikoen:

  • Hormonell påvirkning: Risikoen øker hos tisper som ikke er sterilisert.
  • Alder: Vanligst hos hunder mellom 6 og 10 år.
  • Genetikk: Enkelte raser kan være mer utsatt.

Godartede svulster er 2-5 ganger vanligere enn ondartede, men det er vanskelig å skille disse uten grundig undersøkelse.

Diagnostisering

For å vurdere jursvulster hos hund starter veterinæren med en grundig klinisk undersøkelse, der kulens størrelse, form og plassering blir vurdert. For å få en bedre forståelse av hundens generelle helse, kan det tas en blodprøve for å kontrollere indre organers funksjon. Hvis det er mistanke om at svulsten kan være ondartet, kan veterinæren anbefale røntgen av brysthulen for å se om det er tegn på spredning til lungene. I noen tilfeller kan ultralyd av bukhulen brukes for å undersøke om det finnes spredning til andre organer.

Dersom det er nødvendig, kan en cytologisk undersøkelse eller vevsundersøkelse utføres, der en liten mengde celler fra svulsten undersøkes under mikroskop. Denne metoden gir en indikasjon på om svulsten kan være ondartet, men gir ikke alltid et sikkert svar. For en definitiv diagnose sendes vevet inn til laboratorium for analyse etter, der spesialister vurderer om svulsten er godartet eller ondartet, og om det er tegn på spredning.

Behandling av jursvulster hos hund

Behandling av jursvulster hos hund innebærer som regel kirurgisk fjerning. Avhengig av svulstens størrelse, plassering og antall kan veterinæren velge mellom to kirurgiske metoder. Ved små, isolerte svulster kan nodulektomi utføres, der kun selve kulen fjernes med en margin av friskt vev rundt. For hunder med flere svulster eller dersom svulstene sprer seg over flere jurkjertler, kan mastektomi være nødvendig, der hele eller deler av jurkjertlene fjernes.

Før operasjon kan det være nødvendig med en vurdering av hundens allmenntilstand gjennom blodprøve og bildediagnostikk. Etter kirurgi anbefales det at den fjernede svulsten sendes til et laboratorium for histologisk analyse. Dette gir en nøyaktig diagnose, vurderer om svulsten er godartet eller ondartet, og om det er tegn på spredning til omkringliggende vev.

Forebygging

  • Regelmessig sjekk: Kjenn på jurvevet jevnlig for å oppdage eventuelle kuler.
  • Veterinærkontroller: Årlige helseundersøkelser for eldre tisper.

Prognose

Generelt har svulster under 2 cm i diameter en god prognose. Som en grov inndeling kan man si at prognosen (tiden dyrene lever etter operasjonen) er; svulster i str:

  • Over 3 cm i diameter; 4-6 måneder
  • 2-3 cm i diameter; 2 år
  • Under 2 cm; mer enn 3 år

Det er videre viktig at man ikke venter for lenge med å operere hunden. Venter man for lenge etter dyret har fått påvist jursvulster er det større fare for spredning til andre organer og i verste fall kan svulstene ha gått så langt at de ikke lar seg operere lengre (har blitt inoperable).

Flere artikler om Kreft