Ørebetennelse hos hund og katt

Ørebetennelser hos hund og katt kan manifestere seg på flere måter. Vanlige symptomer inkluderer:

• Kløe og irritasjon: Dyret kan klø seg mye med potene, eller gni ørene mot møbler eller bakken.
• Risting på hodet: Hyppig risting på hodet for å lindre ubehag.
• Uvanlig lukt: Ørene kan avgi en ubehagelig lukt på grunn av infeksjon.
• Rødhet og hevelse: Ørekanalen kan være rød og hoven.
• Utslipp fra øret: Det kan være en mørk, voksaktig eller pusslignende utslipp fra øret.
• Smerte: Dyret kan vise tegn på smerte når du berører øret.
• Endringer i atferd: Sløvhet, redusert appetitt, eller irritabilitet kan være tegn på at dyret har ubehag eller smerte.

Det er viktig å søke veterinærhjelp hvis du merker noen av følgende tegn hos din hund eller katt:

• Vedvarende kløe eller ubehag: Hvis dyret fortsetter å klø eller vise ubehag til tross for rensing eller annen hjemmebehandling.
• Rask forverring: Hvis symptomene plutselig blir verre.
• Utslipp fra øret: Hvis du ser utflod fra øret, spesielt hvis det er puss eller en sterk lukt.
• Smerte ved berøring: Hvis dyret viser tegn på smerter i øret når du berører øret eller hodet.
• Endret atferd: Hvis dyret får nedsatt allmenntilstand, blir sløvere, nekter å spise, eller viser andre tegn på at det ikke har det bra.

Ørebetennelser hos hunder og katter kan ha flere årsaker, inkludert:

• Øreeksem pga allergi: eksem med kløe i øregangene pga reaksjon på mat eller allergener inne/ute
• Bakterielle infeksjoner: Er sjeldent årsak til ørebetennelser men gir komplikasjon hos ører som har andre problemer f.eks. øreeksem, ørepolypper, anatomisk trange ørekanaler.
• Soppinfeksjoner: Gjærsopp, som Malassezia kompliserer ofte primære ørepronblemer.
• Parasitter: Øremidd gir kraftig kløe og ørebetennelse, spesielt hos katter.
• Allergier: Matallergier eller miljøallergener kan føre til kroniske ørebetennelser.
• Fremmedlegemer: Gressfrø eller andre små objekter kan sette seg fast i øret og forårsake irritasjon.
• Hormonelle forstyrrelser: Tilstander som hypothyroidisme og seboree kan bidra til ørebetennelser.
• Anatomiske faktorer: Hunder med hengende ører, mye pels i ørene eller trange øreganger er mer utsatt.

For å diagnostisere en ørebetennelse, utfører veterinær flere tester for å fastslå årsaken til symptomene:

• Klinisk undersøkelse: Veterinæren vil inspisere øret visuelt og ved hjelp av otoskop for å se inn i øregangen.
• Cytologi: Prøver fra øret kan tas for mikroskopisk undersøkelse for å identifisere bakterier, sopp eller parasitter.
• Kultur: Hvis infeksjonen er alvorlig eller tilbakevendende, kan en kulturprøve sendes til laboratoriet for å bestemme hvilken type bakterie eller sopp som er til stede.
• Blodprøver: Ved mistanke om underliggende systemiske sykdommer som hormonelle forstyrrelser.

Behandlingen av ørebetennelse avhenger av årsaken, men kan inkludere:

• Ørerens: Rengjøring av øret for å fjerne voks, puss og annet rusk som kan forverre infeksjonen.
• Medisiner: Antibakterielle eller soppdrepende øredråper kan foreskrives. I noen tilfeller er orale antibiotika eller antiinflammatoriske medisiner nødvendig.
• Parasittbehandling: Hvis øremidd er årsaken, vil det være nødvendig med spesifikke midler mot parasitter.
• Kirurgi: I alvorlige eller kroniske tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å fjerne infisert vev eller rette opp anatomiske problemer.
• Oppfølging: Regelmessig kontroll hos veterinær for å sikre at infeksjonen er under kontroll, og for å forhindre tilbakefall.

For å forebygge ørebetennelser hos hunder og katter, kan følgende tiltak være nyttige:

• Regelmessig rens: Rengjør dyrets ører ved behov med et anbefalt ørerensemiddel for å fjerne overflødig voks og smuss.
• Hold ørene tørre: Unngå at vann kommer inn i ørene under bading eller svømming.
• Allergihåndtering: Hvis dyret har kjente allergier, følg veterinærens råd for å minimere eksponering.
• Parasittkontroll: Bruk forebyggende midler mot parasitter som øremidd, spesielt hos katter som er ute.

Med riktig behandling er prognosen for ørebetennelse hos hund og katt vanligvis god. De fleste tilfeller kan behandles effektivt med medisiner, og dyret vil komme seg helt. I kroniske tilfeller kan det være nødvendig med regelmessig oppfølging og forebyggende behandling for å unngå tilbakefall. For dyr med underliggende årsaker som allergier, kan langvarig behandling og kontroll være nødvendig for å holde tilstanden under kontroll.