Periodontitt hos hund og katt

Bakterier fra betent tannkjøtt kan i noen tilfeller komme over i blodbanen og potensielt påvirke andre organer. Periodontal sykdom settes derfor i sammenheng med generell helse, blant annet hjerte- og nyrefunksjon.

Sykdommen utvikler seg gradvis, og starter som regel med opphopning av plakk på tennene. Plakk består av bakterier som legger seg som et belegg langs tannoverflaten. Dersom dette ikke fjernes jevnlig, kan det etter hvert bli til tannstein.

Det er viktig å skille mellom disse tilstandene: plakk og tannstein er ikke det samme som periodontitt, men de er de viktigste årsakene til at sykdommen utvikler seg.

Når bakteriene får ligge over tid, vil de irritere tannkjøttet og føre til en betennelse (gingivitt). På dette stadiet er tilstanden fortsatt reversibel. Hvis prosessen får fortsette, kan betennelsen spre seg videre til de dypere strukturene rundt tannen - og da utvikles periodontitt.

Hva bør du se etter?

De første tegnene er ofte milde og kan være lette å overse. Mange merker dårlig ånde, som ofte er det første symptomet. Andre ganger er det synlig belegg på tennene - som plakk eller tannstein - som gjør at man blir oppmerksom på begynnende tannsykdom.

Etter hvert kan tannkjøttet bli rødt, hovent og begynne å blø.

I noen tilfeller trekker tannkjøttet seg tilbake, slik at tannhalsen blir mer synlig. Dette kan tyde på at festet rundt tannen er svekket.

Når sykdommen utvikler seg videre, kan man se at dyret tygger annerledes, vegrer seg for å spise hardt fôr, eller virker mer stille enn vanlig. I mer alvorlige tilfeller kan det oppstå løse tenner.

Dersom du oppdager endringer i tannkjøtt, lukt eller spisevaner, anbefaler vi å få det undersøkt. Selv tidlige tegn kan være starten på en utvikling som over tid kan gi betydelige plager.

Jo tidligere man kommer til, desto større er muligheten for å stoppe utviklingen.

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av periodontitt:

1. Bakteriell plakk: Plakk består av bakterier som bygger seg opp på tennene. Hvis plakken ikke fjernes regelmessig, kan den mineralisere til tannstein, som er mye vanskeligere å fjerne.
2. Dårlig munnhygiene: Mangel på regelmessig tannpleie, som tannpuss og profesjonell rengjøring, kan føre til opphopning av plakk og tannstein.
3. Genetiske faktorer: Enkelte hunderaser og katter er mer utsatt for tannsykdommer enn andre. Raser som små hunder med tett ansiktsstruktur har en høyere risiko for tannproblemer.
4. Alder: Eldre dyr har ofte en høyere forekomst av periodontitt på grunn av lengre eksponering for faktorer som bidrar til sykdommen.

I noen tilfeller er periodontitt tydelig allerede ved en klinisk undersøkelse av munnhulen. Man kan da se tegn som rødt og tilbaketrukket tannkjøtt og eventuelt løse tenner.

Samtidig er det viktig å være klar over at mye av sykdommen foregår under tannkjøttet, og ofte også under tannstein, og derfor ikke alltid er synlig ved en våken undersøkelse.

For å kunne vurdere tilstanden grundig, er det derfor ofte nødvendig med en undersøkelse i narkose. Da kan hver enkelt tann vurderes mer nøye, man kan måle tannlommer og ta tannrøntgen. Røntgen er viktig for å vurdere festet rundt røttene og se hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Behandlingen avhenger av hvor langt sykdommen har kommet.

I tidlige stadier kan en grundig tannrens, der både plakk og tannstein fjernes, være tilstrekkelig. Dette reduserer bakteriemengden og kan stoppe videre utvikling.

Ved mer avansert periodontitt vil det ofte være nødvendig å trekke tenner som ikke lenger har tilfredsstillende feste eller som gir smerte. Selv om det kan oppleves som et stort tiltak, ser vi ofte at dyrene får det betydelig bedre etter behandling.

Forebygging handler i stor grad om å begrense mengden plakk som får ligge på tennene over tid.

Regelmessig tannpuss er det mest effektive tiltaket, og gjerne daglig dersom det lar seg gjøre. Tyggeleker og ulike tilleggsprodukter kan være et supplement, men erstatter ikke tannpuss.

Det viktigste er å etablere gode rutiner og følge med på små endringer.

Mange dyr vil ha behov for jevnlig oppfølging, særlig dersom de først har utviklet periodontitt. Noen er også mer utsatt enn andre.

Med riktig behandling og forebygging er prognosen god, og de fleste kan leve godt uten smerter. Ubehandlet kan tilstanden derimot føre til både kroniske plager og mer omfattende helseproblemer.

Er du usikker på tannhelsen til dyret ditt, anbefaler vi å få det vurdert. Tidlig oppdagelse gjør behandlingen enklere - og hverdagen bedre for dyret.