Innvollsparasitter hos hest

Friske, voksne hester er ofte symptomfrie bærere av parasitter, men også de kan få kolikk som følge av innvollsparasittene.

Typiske tegn er:

• Avmagring
• Mild til alvorlig kolikk, gasskolikk, forstoppelse og motorikkforstyrrelser i tarmen
• Diaré

Slik smitter innvollsparasitter

Moderne hestehold innebærer oppstalling på mindre områder med flere hester sammen. Det øker smittepresset av innvollsparasitter. Parasittene lever i hestens tarmsystem og skiller ut egg som kommer ut med avføring. Eggene klekker og utvikles til larver som overlever i miljøet på beiter, i luftegårder, paddocker og i staller. Hester smittes igjen ved å spise larvene fra miljø, såkalt fekal-oral smittevei.

Aktuelle innvollsparasitter i Norge

• Strongylider (blodorm): Store og små strongylider lever som voksne ormer i veggen av tykktarmen hos hest og kan gi betennelse og irritasjon. Disse skiller ut egg som kommer ut med hestens avføring. Eggene klekker til larver som hester igjen får i seg ved å spise gress på beite. Både egg og larver kan overleve på beite gjennom vinteren. Store strongylider kan vandre gjennom tarmveggen til større blodkar og gi alvorlig kolikk med nedsatt blodtilførsel til tarmene. Små strongylider kan gå i dvale i hestens tarmvegg gjennom vinteren, og mange små larver kan våkne synkront igjen om våren og gi diaré eller kolikk.
• Bendelorm: Bendelorm er vanligst hos føll og unghester. Fra smitte tar det 6-10 uker før bendelormen er ferdig utviklet og skiller ut egg i hestens avføring. Ormen festes til tarmveggen i overgangen mellom tynntarm og blindtarm og kan føre til motorikkforstyrrelser i tarmsystemet og forstoppelse.
• Spolorm: Spolorm er vanligst hos føll og unghester. Voksne hester utvikler immunitet mot spolorm. Ormen lever i tynntarmen og skiller ut store mengder egg med føllets avføring. Eggene overlever på beitet i over ett år (risiko for smitte av neste års føll). Spolorminfeksjon kan gi avmagring, rufsete pels og utspilt buk hos føll og unghester.

Avføringsprøve

• Avføringsprøve av åringer i januar/februar, behandle aktuelle individer
• Avføringsprøve og effektvurdering (repetert avføringsprøve 14 dager etter behandling) av alle aldersgrupper om våren før beiteslipp (april-mai), inkludert små strongylider, store strongylider og bendelorm
• Avføringsprøve av enkeltindivider av unghester opp til 4 år om sommeren, kun hester med < 200 EPG (som ikke ble behandlet om våren) og individer med < 1000 EPG ved vårprøve
• Avføringsprøve av enkeltindivider om høsten, kun hester som hadde høy forekomst av parasitter om våren (> 200 EPG)
• Avføringsprøve av alle nye hester som kommer til stallen, særlig hester importert fra utlandet

Formålet med parasittbehandling av hest er ikke å gjøre en enkelt hest helt fri for innvollsparasitter, men å stoppe parasittens livssyklus og minke mengden levende parasittegg i miljøet hesten lever i. Det er kun voksne parasitter i hestens tarmsystem som er sensitive for antiparasittmidler.

Over tid har det blitt brukt store mengder antiparasittmidler (ormekur) til hest uten å ta hensyn til resistensutvikling hos parasittene. I USA og sørlige Europa er resistensutvikling mot antiparasittmidler betydelig. Det er derfor viktig å fokusere på å minke smittepresset for utsatte aldersgrupper (føll, unghester og eldre hester) ved å kontrollere parasittmengden ved hjelp av avføringsprøver hos både unghester og voksne hester og behandle med medikamenter vi vet har god effekt. Forebyggende tiltak i miljø er svært viktig for å minke unødvendig medisinbruk.

Behandling

• Spolorm, bendelorm og store strongylider behandles ved påvist forekomst.
• Små strongylider behandles hvis EPG > 200.
• Spolorm: fenbendazol (Panakur) eller pyrantel (Nematel)
• Bendelorm: prazikvantel (Equimax, Iverpraz, Ivomec Comp) eller dobbel dose pyrantel (Nematel)
• Små strongylider: makrosykliske laktoner (ivermektin eller moxidektin) eller pyrantel
• Store strongylider: makrosykliske laktoner

Føll

Føll er svært utsatt for alvorlig kolikk relatert til innvollsparasitter, og alle må behandles.

• Spolorm ved 8-10 og 16-18 ukers alder
• Strongylider 6 uker etter beiteslipp
• Små strongylider på høsten (minst en uke etter spolorm)
• Dersom påvist forekomst av bendelorm på beitet, behandles føll med kombinasjonspreparat om høsten
• Avføringsprøve inkludert spolorm og strongylider i januar/februar, aktuelle individer behandles mot spolorm og resistenstestes (avføringsprøve gjentas 14 dager etter behandling). Det er ikke nødvendig å behandle mot strongylider før til våren (ikke sensitive livsstadier om vinteren)

Unghester

• Avføringsprøve om våren: EPG og forekomst av store strongylider, spolorm og bendelorm
• Avføringsprøve om sommeren for individer med < 200 EPG eller > 1000 EPG om våren
• Avføringsprøve om høsten av hester som hadde > 200 EPG om våren og sommeren
• Effektvurdering av behandling anbefales en gang i året, ny avføringsprøve 14 dager etter behandling. Særlig viktig hos unghester!

Voksne hester

• Avføringsprøve om våren: EPG og forekomst av store strongylider og bendelorm
• Avføringsprøve om høsten av hester som hadde > 200 EPG
• Effektvurdering av behandling anbefales en gang i året, ny avføringsprøve 14 dager etter behandling.
• Store strongylider behandles ved forekomst og alle hester som har gått sammen med smittet individ, behandles før beiteslipp. Smittet beite bør unngås i to sesonger. Dersom dette ikke er mulig, bør alle hester som har gått på smittet beite behandles vår og høst i 2 år.
• Hvis kun en hest er positiv for store strongylider, må denne hesten behandles, stå alene i 14 dager og luftegård møkkes daglig, deretter ny avføringsprøve før den slippes med andre hester. Behandling gjentas etter 14 dager, dersom ny prøve fortsatt er positiv.
• Små strongylider behandles ved > 200 EPG vår og høst. Individer med > 1000 EPG behandles under beitesesongen. Behandles før beiteslipp og bytte av luftegård om høsten
• Bendelorm behandles ved forekomst. Behandles før beiteslipp om våren og før overgang til luftegård om høsten. Ved permanent beite, bør infiserte individer rebehandles om høsten ved påvist smitte om våren.

Nyinnkjøpte hester og hester fra utlandet

• Alle nyimporterte hester eller hester som har vært i utlandet skal behandles mot strongylider og bendelorm ved ankomst
• Stå alene i luftegård første to uker etter ankomst og behandling, og møkkes minst to ganger i uka
• Avføringsprøve for å vurdere effekt og eventuelt rebehandling
• Repetere behandling i mars dersom hesten ankom høst eller vinter

• Møkke paddocker, luftegårder og beiter. Hvis luftegårder møkkes daglig eller 3-4 ganger per uke, rekker ikke parasittene å gjennomføre livssyklus og smitte nye hester som går i samme luftegård.
• Fôrhekk: unngå kontakt mellom avføring og fôr.
• Beitepause: la beitet ligge brakt i en eller to sesonger (år). Parasittene som finnes på beitet vil da dø, av mangel på ny vert for videre livssyklus.
• Føll bør slippes på nytt beite. Dette er svært viktig og effektivt for å forebygge smitte med spolorm.
• Regelmessig avføringsprøve for å monitorere parasittmengde og kun behandle aktuelle hester.