Kolikk hos hest

I Norge får omtrent 1 av 100 hester kolikk årlig. Det vil si at på en stall med 20 hester, vil minst én hest få kolikk i løpet av 5 år. Hester har et stort og komplisert fordøyelsessystem, og er særlig utsatt for magesår, gassopphopning, forstoppelse og tarmslyng eller feilleie av tarm. Godt grovfôr, hyppig fôring med små måltider, tilgang på friskt vann og jevn mosjon er viktig for å forebygge kolikk hos hest.

Husk at det vanlige er det vanligste. Kolikk skyldes som regel forstoppelse, gassopphopning, magesår eller sand og er lite alvorlig og lett å behandle - vår jobb som veterinærer er å utelukke det farlige (tarmslyng, infeksjon, skade på tarmvegg, bukhinnebetennelse).

Symptomer på kolikk hos hest

Milde og diffuse symptomer:

• Nedstemthet
  
• Nedsatt appetitt - hesten har ikke spist opp frokost eller gårsdagens høy
  
• Flemen - vrenger overleppa
  
• Skraper
  
• Vandrer i boksen
  
• Steller seg opp for å urinere hyppig
  
• Passerer lite eller svært tørr avføring
  
• Legger seg i brystleie
  
• Vister med halen
  
• Opptrukket buk 

Tydelige symptomer:

• Skraper kraftig eller kontinuerlig
  
• Legger seg i brystleie og flatsides – uvillig til å reise seg
  
• Ruller
  
• Legger seg med én gang den kommer i boksen eller ikke tvinges til å gå
  
• Anspent og rask respirasjon
  
• Opphørt appetitt
  
• Grønn neseflod fra begge nesebor, med fôrrester 
  

Noen hester viser tydelige symptomer, andre er mer innesluttet og viser lite symptomer, dette er særlig vanlig hos tyngre hesteraser som Dølahest, Fjording, Islandshest, Nordlandshest og Ponni-raser.
Smerte i rygg, bekken, kjønnsorganer og urinveisproblemer, kan gi veldig like symptomer som kolikk og bør også utelukkes.

Dersom hesten viser milde og diffuse tegn til kolikk, kan hesten gjerne tas med ut for lett mosjon (leies, longeres i opp til 20 minutter) og tilbys grøt og suppe av godt kraftfôr med mye vann. Ofte går milde årsaker til kolikk over med slik behandling.

Dersom hesten viser vedvarende symptomer til kolikk, bær veterinær kontaktes for undersøkelse. Dette kan gjøres ute i felt eller inne på klinikk.

Dersom hesten viser tydelige tegn til kolikk og er vanskelig å håndtere fordi kolikk-symptomene er så kraftige (skraper kontinuerlig, vanskelig å få til å holde seg på beina, ruller med en gang man stopper osv.) bør veterinær kontaktes umiddelbart. Da anbefaler vi ofte at hesten kommer inn til klinikk for undersøkelse.

• Forstoppelse i tykktarmen - mulig grunnet endret fôring, vanninntak eller tyggeeffekt
  
• Gassdistensjon av tykktarm - mulig grunnet endret bakterieflora eller parasitter
  
• Sandkolikk - forekommer dersom hesten har spist mye jord og sand
  
• Magesår - se egen side om Magesår hos hest
  
• Spiserørsforstoppelse - oppstår rett etter inntak av mat, ofte uvannet kraftfôr og betfiber, hoster mye, kan få fôr ut av nesa
  

Tarmbetennelse

• Forårsakes av ulike bakterier, virus, parasitter eller planter
• Kan føre til feber
• Kan føre til diaré
• Kan føre til refluks (opphopning av væske i magesekken på grunn av lite tarmmotorikk). Hester kan ikke kaste opp, refluks er derfor et alvorlig tegn hos hest, da det kan føre til skade på magesekken dersom det ikke behandles.
• Kan i sjeldne tilfeller føre til blodforgiftning

Feilleie av tarm (tarmslyng)

• Kan forekomme både i tynntarm, blindtarm og tykktarm hos hest
• Kan føre til gassdistensjon av tarmen, hindret passasje av tarminnhold og påfølgende refluks eller forstoppelse
• Kan føre til nedsatt blodtilførsel til tarmveggen - svært alvorlig og krever ofte kirurgisk behandling
  
  
• Bukhinnebetennelse - gir diffuse kolikksymptomer og feber

Undersøkelse i felt

Veterinæren gjør en grundig klinisk undersøkelse av hesten for å vurdere hvor smertefull den er, om det er tegn til infeksjon og om hesten er dehydrert. Videre kan veterinæren gjøre en rektalundersøkelse for å kjenne om tarmene ligger i normal posisjon i hestens buk, om det er noen tegn til gassdistensjon, forstoppelse eller tarmslyng.

Veterinæren legger ofte ned nese-svelg-sonde i magesekken for å forsikre at det ikke er noe overtrykk (refluks) og for å legge ned væske med elektrolytter for å forhindre forstoppelse og dehydrering. Hesten kan få smertestillende, beroligende og tarmavslappende medisin under slike undersøkelser. Dersom hesten er dehydrert, kan den også få væske intravenøst.

Dersom hesten blir smertefull innen 12 timer etter smertestillende, eller veterinæren finner tilstander som tyder på mer alvorlig kolikk (f.eks. høy puls, feber, tegn til feilleie, veldig dehydrert, refluks eller manglende respons på smertestillende), bør hesten komme inn til klinikk for videre undersøkelser.

Undersøkelse på klinikk

Inne på klinikk gjøres de samme undersøkelsene som i felt, men i tillegg tas ofte blodprøver, ultralyd av buken, prøve av bukvæsken, røntgen av buken og gastroskopi av magesekk.

• Blodprøve tas for å undersøke tegn til infeksjon, nedsatt blodtilførsel, væsketap eller organsvikt.
  
• Ultralyd kan vise tegn til feilleie av tarm, betennelse i tarmvegg eller bukhinne, tegn til refluks eller nedsatt blodtilførsel til tarm
  
• Prøve av bukvæske kan indikere bukhinnebetennelse (økt antall betennelsesceller) eller nedsatt blodtilførsel til tarm ved tarmslyng (høye melkesyreverdier)
  
• Røntgen av buken kan vise opphopning av sand i tarmen
  
• Gastroskopi vil si å føre et kamera ned i magesekken til hesten, dette kan avdekke magesår eller annen skade i magesekken – se Magesår hos hest for mer informasjon

Husk at det vanlige er det vanligste. Kolikk skyldes som regel forstoppelse, gassopphopning, magesår eller sand og er lite alvorlig og lett å behandle med medisinsk behandling. Vår jobb som veterinærer er å utelukke de farlige årsakene til kolikk (feilleie, tarmslyng, infeksjon, skade på tarmvegg, bukhinnebetennelse) og gi hesten riktig behandling. 

Medisinsk behandling innebærer:

• Smertestillende
  
• Væskebehandling
  
• Via nese-svelg-sonde for å løse forstoppelse, tilsatt elektrolytter og salter
  
• Intravenøst hvis dehydrert
  
• Forsiktig fôring
  
• Mosjon - hyppig mosjon uten at hesten blir utmattet
  
• Eventuell magesårmedisin
  
• Evenutell behandling mot sand - psyllium/loppefrøskall
  
• Eventuell antibiotikebehandling mot bakterieinfeksjon ved bukhinnebetennelse eller tarmbetennelse
  
  

Kirurgisk behandling:

Dersom hesten ikke responderer tilstrekkelig på smertelindring eller det er tegn til tarmslyng eller feilleie av tarm som ikke rettes ved medisinsk behandling

• Bukoperasjon under narkose for å rette feilleie, tarmslyng, fjerne forstoppelse eller fremmedlegeme
  
• Innebærer 1 ukes oppstalling på klinikk etter operasjon gitt ingen videre komplikasjoner
  
• Må beregne 4-6 måneder etter operasjon før magemusklene er sterke nok og hesten er tilbake i normal trening
  
• Ved tilbakevendende kolikk uten kjent årsak, kan stående kikkehullsoperasjon være nødvendig for å undersøke årsaken til kolikk.

Det er generelt god prognose for hester som har kolikk, men dette avhenger selvfølgelig av årsaken til kolikk. For forstoppelse, gassopphopning, magesår og sandkolikk er det god prognose for at hesten blir helt bra.

Dersom kirurgisk behandling med bukoperasjon er nødvendig, er prognosen 75-90% for at hesten skal bli helt bra igjen uten videre tilbakefall med kolikk.