Halthet hos hest

Halthet kan vises på mange ulike måter og symptomene begynner ofte veldig subtilt. Vanlige tegn til halthet er:

• Nedsatt prestasjon
  
• Protester under aktivitet - steiler, bukker, stopper på hinder, uvillig til å trave eller galoppere, vanskeligheter i overganger, bryter av i galopp
  
• Ujevnhet i trav
  
• Ujevn steglende
  
• Ujevn smidighet i ulike retninger
  
• Snubler

Veterinær bør kontaktes dersom hesten har vist slike symptomer over tid, uten bedring eller ved forverring av halthet. Hesten kan undersøkes hjemme i felt eller inne på klinikk.

Halthet kan skyldes mange ulike årsaker. Vanlige årsaker til halthet hos hest er:

• Betennelse i ledd og leddkapsel - kan føre til slitasje
  
• Kronisk slitasje og overbelastning i ledd - kan føre til forkalkninger, bruskskade og artrose.
  
• Seneskader - kan oppstå akutt eller etter repetert overbelastning
  
• Ligamentskader - kan oppstå akutt eller etter repetert overbelastning og skjev beinstilling
  
• Betennelse i knokkel (beinødem) - kan oppstå etter overbelastning
  
• Ubalansert hov
  
• Sårskader
  
• Muskelskade eller muskelsykdom
  
• Hovbyll - gir ofte akutt halthet
  
• Beinbrudd eller brist i knokkel - gir ofte akutt halthet

1. Veterinæren gjør en grundig allmenn undersøkelse og kjenner over hestens muskler, knokler, ledd og sener.
   
2. Videre gjennomføres mønstring og eventuelt bøyeprøver for å lokalisere hvilke bein hesten er halt på.
   
3. Deretter legges ofte bedøvelser for å lokalisere hvor smerten stammer fra og mønstring repeteres.
   
4. Nøye undersøkelse og utvidet undersøkelse med ultralyd, røntgen, MR, CT eller kikkehullsoperasjon kan være nødvendig for full oversikt og sikker diagnose.

• Behandlingen avhenger av årsaken til haltheten. Generelt er god hovpleie, tilpasset skoing og eventuelle rehabiliteringstiltak er viktig del av behandlingen.
  
• Betennelser i ledd behandles ofte med betennelsesdempende medisiner og leddinjeksjoner, enten kortison, hyaluronsyre eller biologiske preparater som stamceller, PRP, Alpha-EQ eller IRAP. Dersom betennelse i ledd har vart over lengre tid, kan det utvikles forkalkninger og artrose. Dette kan er kroniske forandringer som krever mer oppfølging og tilrettelegging under behandling.
  
• Sene- og ligamentskader kan kreve langvarig hvile, lokal behandling med kjøleterapi, sjokkbølge, terapeutisk skoing og rehabilitering.
  
• Bevegelseshalthet relatert til smerte i overlinjen, som nakke, rygg og bekken, krever ofte lengre rehabiliteringsopplegg i tillegg til lokal behandling med smertestillende og betennelsesdempende. Dette er områder som er omgitt av store muskelgrupper som fører til mye bevegelse. Styrke av denne muskulaturen er avgjørende for god funksjon i hestens overlinje.

Selv om halthet ikke alltid kan unngås, er det mye du som hesteeier kan gjøre for å redusere risikoen:

• God og jevn hovpleie
  Regelmessig oppfølging av hovslager og riktig balansert hov- og beinstilling reduserer belastningen på ledd, sener og ligamenter.
  
• Tilpasset trening og oppvarming
  Gradvis opptrapping, god oppvarming og variert trening reduserer risikoen for overbelastning og slitasjeskader.
  
• Tilpasset underlag
  Trening på riktig og variert underlag forebygger ensidig belastning og minimerer risikoen for overtråkk og slitasje.
  
• Riktig fôring og god hold
  Hester i god kroppskondisjon har bedre forutsetninger for å tåle belastning, og enkelte næringsstoffer er viktige for ledd- og bindevevshelse.
  
• Regelmessige helsesjekker
  Tidlig oppdagelse av bevegelsesendringer, stivhet eller små haltheter kan bidra til å forhindre at små problemer utvikler seg til langvarige skader.
  
• Gode treningsrutiner og hvileperioder
  Unngå for mye ensformig trening og sørg for tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom øktene.
  
  

Prognose ved halthet hos hest varierer avhengig av hva som forårsaker haltheten, hvor tidlig problemet blir oppdaget og hvor godt behandlingen følges opp.

Mange hester blir helt friske igjen, spesielt når de får rask og riktig behandling. Andre kan ha behov for justert treningsmengde eller livslang tilpasning. Oppfølging og kommunikasjon med veterinær er derfor avgjørende.